Høyre Høyre gjorde et meget dårlig lokalvalg i høst, men det viktigste for partiet er at valget i 2001 fikk Høyre inn i regjering etter en 11 år lang periode uten regjeringsmakt. Historisk sett var det ikke uvanlig med langvarig fravær fra regjeringskontorene. Det spesielle på 1990-tallet var at Høyre heller ikke var den ledende utfordrer til regjeringsmakten. Nå er samarbeidet med deler av sentrum gjenopprettet, og Høyre fryder seg over å være ute av "skyggenes dal". "Lavere skatter" og "bedre skole" har vært Høyres slagord gjennom en årrekke. Kamp mot skatter og avgifter gjør partiet historisk gjenkjennelig. Det har alltid markert seg som en motstander av venstresidens skatteøkninger og statlig maktbruk. I internasjonal sammenheng er imidlertid Høyre meget moderat, mange vil si sosialdemokratisk. Inntrykket av et ganske pregløst sentrumsparti ble ytterligere forsterket da forslaget til statsbudsjett ble lagt frem i høst. Det er ikke mange Høyre-saker igjen i budsjettet og bruken av oljepenger er rekordstor. I årets valgkamp kjører partiet valgkamp under mottoet "mer igjen for pengene". Modernisering og privatisering blir hovedsaker i valgkampen. Dermed oppnådde Høyre å profilere seg i forhold til Ap., SV og Fagforbundet. Høyre var på begynnelsen av 1990-tallet kjent for å kaste sine ledere. Etter at Jan Petersen overtok, har det vært relativ ro rundt lederspørsmålet. Det på tross av en kontinuerlig mumling i partirekkene om at Petersen ikke er flink nok til å markere partiet i offentligheten. Det er liten diskusjon i partiet om de viktigste politikkvalgene, men spenninger er det. I en aktuell analyse 30. september er det en nærmere drøftelse av Høyres forhold til Fr.p., som blir stadig mer vanskelig å håndtere. Finn den i analysearkivet.
|
|
||||||||||||
|