|
INTRODUKSJON TIL NORSK POLITIKK
- Partiene |
 |
|
Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet har skapt uorden og uro i norsk politikk siden stiftelsen, og spesielt etter at partiet var med på å felle Willoch-regjeringen i 1986. Oppslutningen har variert sterkt og partiet har vært igjennom flere splittelser - eller avskallinger. Den langsiktige trenden er imidlertid at partiet har blitt stadig større, og har fått stadig mer makt. I høstens fylkestingsvalg ble partiet større enn Høyre - slik det ble i stortingsvalget for seks år siden. Målet om å komme i regjering blir stadig mer realistisk, selv om det kan ta lang tid.
Fr.p. kan i europeisk sammenheng betegnes som et høyreradikalt eller høyrepopulisitisk parti på grunn av sin innvandringsskepsis, tøffe kamp mot kriminalitet, skepsis til byråkrati, statsmakt og EU og argumentasjon for lavere skatter og avgifter.
På andre områder er imidlertid Fr.p. et mer vanlig norsk parti. Fr.p. står fremst i kampen for eldreomsorg og helsetilbud, og mange av dagens statlige reformer ble først foreslått av Fr.p. I det politiske miljøet blir det trolig undervurdert at Fr.p nå både organisasjonsmessig og politisk er i ferd med å bli mer forutsigbart enn tidligere. Likevel kan partiformannen fortsatt endre partiets syn på statskapitalisme, slik han gjorde på landsmøtet i vår, og han kan sende ulike og sprikende signaler om forholdet til Bondevik-regjeringen.
Fremskrittspartiets fremste sak er at det vil bruke mer oljepenger enn alle de andre partiene.
Carl I. Hagen er ubestridt leder. I en aktuell analyse 10. februar om Hagens 25-års-jubileum som partiformann er det noen vurderinger av partiets rolle i norsk politikk. Analysen anlegger et positivt perspektiv. Motanalysen "På den annen side" har en negativ vinkling på Hagen og partiet. I en annen analyse 24/9 er Fr.p.s forhold til Regjeringen og Høyre nærmere behandlet. Finn dem i analysearkivet.
Sist oppdatert 09. Oktober 2003
| Fr.p.s mer helhetlige politikk Fr.p. har etterhvert fått høy troverdighet hos velgerne i mange ulike saker. Det er nå flere saker enn tidligere hvor det er viktig å bevare troverdigheten hos velgerne. Før holdt det med litt lavere skatter og avgifter og litt mer til bekjempelse av kriminalitet. Nå må man i tillegg legge inn ekstra penger på helsesektoren, til pensjonssystemet og til barnehager - bare for å nevne noe. Det aller viktigste med Fr.p.s politikk-utvikling er at partiet nå har utviklet en helhetlig økonomisk politikk bygget på tesen om at man kan bruke mer oljepenger. Før brukte man oljepenger bare for å betale for gode formål. Nå er det i ferd med å bli tung ideologi i Fr.p. at man skal gjennomføre en tilbudssideøkonomi - der oljepengene finansierer skatte- og avgiftslettelser som i neste omgang både demper inflasjonspresset og stimulerer til nyskaping og velstandsøkning. |
 |
 |