...PÅ DEN ANNEN SIDE
Utskriftsvennlig versjon. Åpnes i nytt vindu.
06. Februar 2007
Miljø og klima heves over politikken

I noen svært viktige politiske spørsmål opptrer partiene slik at det ikke blir noen konflikter. Om det skjer med miljø- og klimasaken, blir mange velgere fremmedgjort.

I mange valgkamper var omsorgen for de eldre noe av det velgerne brydde seg mest om - uten at det fikk særlig betydning for valget. Partiene hadde inngått forlik med hverandre, og det var vanskelig å se forskjell på dem. Selv om det neppe kommer noen store forlik om klima- og miljøpolitikken, er det en viss sannsynlighet for at spørsmålet blir avpolitisert.

Det ene som kan skje er at velgere flest oppfatter disse spørsmålene som så store og eksistensielle at de blir hevet over politikken. Frem til nå er partienes troverdighet i klima- og miljøpolitikk liten - ulikhetene dem i mellom overskygges av den store likheten, som dreier seg om at absolutt alle partier har skjøvet de ubehagelige veivalgene foran seg. Det gjelder helt fra den første stortingsmeldingen om Kyoto-avtalen ble lagt frem av Venstre-statsråd Guro Fjellanger i 1998.

Det andre som kan skje er at velgerne tviler på de ulike tiltakenes effekt, og at de får problemer med å skille det ene partiets tiltak fra det andre. Når de rød-grønne nå sier at de skal utvikle teknologi for å rense CO2-utslipp fra gass- og kullkraftverk i hele verden, kan man velge å tro på dem, eller man kan tro at all retorikken om Norges månelandingsprosjekt tilslører det faktum at Regjeringen er uenig med seg selv om klimapolitikken.

Når Fremskrittspartiet argumenterer for Thorium-utvinning og ny teknologi som kan avskaffe behovet for kull og gasskraftverk, kan man velge å tro på det, eller man kan velge å se på det som Frp-stunt som tilslører at partiet ikke er villig til å gjøre noe som helst ubehagelig for velgerne.

Dersom man begynner å tvile på både tiltakenes motiver og effekter, kan man velge å la andre politiske saker bestemme ens partipreferanser. Det er mye lettere å vurdere de ulike partienes bevilgningsforslag til helse og eldreomsorg - for eksempel.

Dersom dette skulle skje, er det all grunn til å tro at utenomparlamentariske grupperinger får større oppslutning. Færre enn i dag vil engasjere seg i partipolitikken, og flere vil kanskje engasjere seg i pressgrupper som velger andre arenaer enn Stortinget. Avstanden mellom politikerne og store velgergrupper kan bli større enn den er i dag.

Aktuell analyse:
"Miljøsaken blir den nye EU-saken"

De fem siste aktuelle analyser
05. Juli 2010
’USA-blindheten’

06. Februar 2007
’Miljøsaken blir den nye EU-saken’

09. Oktober 2006
’Fr.p. kan gi oss et kaldere samfunn’

15. Mai 2006
’Høyres moderasjon gir troverdighet’

04. April 2006
’Fr.p. og Ap. splitter opposisjonen’