...PÅ DEN ANNEN SIDE

Fremskrittspartiet blir mer og mer som de andre partiene. Det er i ferd med å bygge opp en partiorganisasjon der det blir stadig flere maktpolitikere – både i form av en stor stortingsgruppe, og mange kommunepolitikere i posisjon. Disse vil kreve politisk gjennomslag, selv om det vil medføre mange smertefulle kompromisser.

Det er på mange måter fornuftig å se på SVs erfaringer fra sitt første år i regjering, når man skal vurdere hvordan Fr.p. kommer til å håndtere makten. Begge er fløypartier og begge var uten regjeringserfaring frem til i fjor. Begge partier har en løpende diskusjon internt om fordeler og ulemper ved å samarbeide med andre for å få makt, og begge har partiledere som ønsket, og ser ut til å ønske seg, regjeringsmakt. Det at de er fløypartier gjør også at deres eneste mulighet for å få makt er å sitte i regjering. Partiene på midten kan få gjennomslag for mange av sine saker ved å forhandle med den til enhver tid sittende regjering. Det er mye vanskeligere for fløypartier.

SVs erfaring er at partiet har fått fullt gjennomslag for sin hovedsak –full barnehagedekning i løpet av 2007, og at det har klart å bremse olje- og gassutvikling i nord og byggingen av gasskraftverk uten CO2-rensing. For øvrig må partiet konstatere at det ikke har vært mulig å endre den økonomiske politikken så radikalt at de får gjort noe grunnleggende for å avskaffe fattigdom, eller å minske forskjellene mellom fattig og rik.

Fremskrittspartiets erfaring blir den samme, selv om man må formode at Fr.p. blir tyngre i en eventuell borgerlig regjering enn SV er i dagens regjering. Partiet kommer til å måtte innse at statsbudsjettet må lages innenfor snevre rammer. Selv om partiet slutter å følge handlingsregelen, vil økonomene og samarbeidspartnerne overbevise Fr.p. om at renten vil stige til himmels, dersom man pøser ut penger over statsbudsjettet – både i form av skattelette og offentlige utgifter.

Det er nemlig ingen grunn til å tro at Fremskrittspartiet vil klare å redusere statens utgifter i veldig stor grad. Jordbruksstøtten kommer til å bli kraftig redusert, men selv her blir det nok ganske lange overgangsordninger – blant annet fordi Fr.p etter hvert begynner å få ganske mange lokalpolitikere i områder med mye landbruk.

Det kommer til å bli med Fr.p. som med SV – i sine alternative statsbudsjetter lover de omfattende omfordelinger mer eller mindre innenfor budsjettets rammer, men når de får makt, viser det seg at det er vanskeligere enn planlagt å omdisponere.

Dermed kan Fr.p.s nedtur på meningsmålingene begynne, også på det området kommer Fr.p. til å bli et vanlig parti – med både oppturer og nedturer.