...PÅ DEN ANNEN SIDE

Fremskrittspartiets fremgang på meningsmålingene har ført til at mediene har satt sterkere søkelys på partiets politikk enn noen gang før. Parallellen til SV i forrige stortingsperiode er slående:

Da det for første gang i historien ble klart at SV hadde realistiske muligheter til å komme i regjering, ble søkelyset kaldere og sterkere enn noen gang før. Dette igjen førte til at partiledelsen startet et arbeid med å luke bort de mest urealistiske forslagene i partiets program – noe som førte til intern misnøye og ekstern forvirring om hva partiet egentlig sto for.

De første tegnene er allerede kommet på at Siv Jensen vil gjøre som Kristin Halvorsen i forrige periode. Jensen og de øvrige Fr.p.strategene ser at eksempelvis familiepolitikken er for radikal, og de vil forsøke å endre den. Da blir det forvirring utad og misnøye og de mange tillitsvalgte som har presset igjennom og som tror på den familiepolitikken partiet har i dag.

For SVs del kom ikke velgerraset før i stortingsvalget, men det kan komme tidligere for Fr.p. – allerede i lokalvalget i 2007. I så fall vil balansen mellom regjeringspartiene bli slik at det faktisk kan bli aktuelt å danne en felles allianse frem mot valget i 2009. Man kan se for seg at Fr.p., Høyre og Kr.F./Venstre blir omtrent jevnstore, og da vil alle partier i sine interne diskusjoner kunne regne med at de får ganske bra gjennomslag for ”sine saker” i en eventuell allianse.

Det kan også virke sterkt befordrende for samarbeidsviljen at Stoltenberg-regjeringen i en del saker kommer til å fremstå som ytterliggående. Selv om Stoltenberg i den økonomiske politikken aldri vil tillate radikale eksperimenter, kan han bli tvunget til å tillate ganske mye SV-politikk i andre saker.

SV kan tvinge gjennom en familiepolitikk som i neste omgang gjør det avgjørende viktig for Kr.F. å samarbeide med de andre opposisjonspartiene om et kursskifte mot høyre.

Venstre kan bli tvunget inn i en borgerlig allianse, dersom den rød-grønne regjeringen får et for nært forhold til LO, og dersom SV for gjennomslag for en statsdirigert næringspolitikk.

Et snaut halvår etter regjeringsskiftet er det ikke veldig sannsynlig at Regjeringen vil fremstå som særlig radikal, men det kan fort komme til et punkt der SV ber Ap. og Sp. om å velge – enten en flertallsregjering på venstresiden eller en midten-regjering uten flertall.

Om det skulle skje, om Regjeringen går i oppløsning, blir det i hvert fall ikke noe flertallsalternativ på borgerlig side. Da vil i hvert fall Kr.F. vurdere mulighetene for å reetablere sentrum som en attraktiv samarbeidspartner for Ap.