...PÅ DEN ANNEN SIDE

Fr.p. står for en langt mer ytterliggående politikk enn SV. Det øker sannsynligheten for at partiet vil bli gjennomskuet langt tidligere enn SV. I tillegg er Fr.p. større enn SV noen gang har vært. Allerede i dette året kan det fremstå som en realistisk mulighet at Fr.p. blir største parti i en ny regjering, og da vil velgerne begynne å stille mer kritiske spørsmål enn de har gjort før.

Det er selvfølgelig ikke gitt at Fr.p. vil tape på å bli vurdert mer kritisk. Man kan ikke uten videre si at partiets politikk ikke virker. Eksempelvis kan det hende at noen av partiets tiltak for å effektivisere offentlig sektor blir besparende for hele samfunnet, selv om de kan bli smertefulle for enkelte. Dette gjelder kanskje spesielt på det landbrukspolitiske området der Fr.p. vil legge om til en markedsbasert politikk med langt færre bønder enn i dag.

Likevel er sannsynligheten meget stor for at det vil gå skikkelig utforbakke med norsk økonomi dersom vi bruker så mye oljepenger som Fr.p. anbefaler. Vi går inn i en tid med ganske lav arbeidsledighet, og likevel vil Fr.p. bruke mer penger enn alle andre på å kjøpe flere velferdstjenester til de syke og gamle. Det er vanskelig å se hvordan man kan unngå at flere penger i helse og omsorgssektoren i all hovedsak fører til at lønningene øker. I Fr.p.s verden er det ikke så galt at syke- og hjemmepleiere får bedre betalt - da vil flere ønske å jobbe i den sektoren, og det er bra. Problemet er bare hvor de nye hjelpende hender skal komme fra. Andre sektorer vil også bli presset til å sette opp lønningene, og da kommer prisene til å stige, og da kommer renten til å øke, og da blir kronekursen sterkere, og da får eksportindustrien problemer. Vår konkurranseevne overfor utlandet kommer til å bli svekket.

Det er slett ikke umulig at det overstående resonnementet er for avansert for velgerne. De fleste av Fr.p.s motstandere i politikken tror nok det, og derfor satser de på å rette sine angrep mot partiet inn på en annen flanke. De skal få folk til å forstå at Fr.p.s velferdspolitikk ikke virker. Det er godt mulig de lykkes, spesielt hvis de får satt opp problemstillingen "riktig".

Fr.p.s politikk, som går ut på å gi den enkelte velferdsbruker en viss pengesum slik at han eller hun kan kjøpe de tjenestene politikerne mener de bør ha krav på, virker nemlig ulikt i ulike deler av landet. Mulighetene for at den skal fungere er mye større i tettbygde, enn i spredtbygde strøk. Dersom regjeringspartiene får velgerne til å vurdere muligheten for shopping av velferdstjenester på Finnmarkskysten, vinner de debatten og ufarliggjør Fr.p.

Når alt dette er skrevet, skal det legges til at Fr.p.s politikk på endel andre områder også er enten inkonsistent, eller direkte frastøtende på store velgergrupper. Det siste gjelder spesielt på to områder - USA-omfavnelsen og miljøpolitikken.

Her står Fr.p. for standpunkter som i norsk sammenheng må oppfattes som ekstreme. Det vil være endel velgere som egentlig ville være villige til å gi Fr.p. en sjanse, men som utelukker partiet fordi det stort sett nekter å være med på tiltak som antas å forbedre miljøet. Det samme gjelder for Fr.p.s relativt ukritiske ja til George Bush og Israel.

Inkonsistensen er kanskje mindre viktig. Alle partier har programmer som på ulike områder henger dårlig sammen, men Fr.p. er muligens verre enn de andre. Partiet er for globalisering, men ganske sikkert i mot globaliseringens følger når den for eksempel rammer arbeiderne på Union-fabrikken i Skien.

Slikt blir avslørt. Kanskje allerede i 2006