Politikken blir stadig smalere i mediene Partilederne klaget i 2001 over at det bare var de som kom på TV. Det ble ikke noe bedre i år. Medienes valg av både aktører og saker blir stadig sterkere styrt av kravet til underholdning.
Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik var i fire helt identiske dueller på TV i løpet av denne valgkampen. I tillegg til at de hadde to egenregisserte dueller. Det var parrtilederdebatter både ved starten og på slutten, og innimellom det hele var det mer nyhetsorienterte dueller i RedaksjonEn og Tabloid. Utenom partilederne kan det knapt ha vært flere enn 10-15 politikere som fikk lov til å være på TV-skjermen.
Alle fagpolitikerne – de som virkelig kan de politiske sakene, og som er i stand til å bringe nye opplysninger inn i debatten, har drevet valgkamp utenfor riksmedienes søkelys. I parantes skal det bemerkes at det føres mange ulike valgkamper parallelt. Det er kampanjer på gatenivå og i forhold til ulike avgrensede grupper som ikke fanges opp av riksmediene.
Om fokuseringen på partiledere er blitt enda sterkere i år enn tidligere, er vanskelig å si. Men den er ikke blitt mindre. Når det gjelder de politiske sakene, er det nok grunn til å anta at mangfoldet er blitt enda mindre enn før.
I valgkampen for fire år siden kjempet alle partiene for å få gjennomslag for sine politiske dagsordener. De jobbet overfor de politiske redaksjonene med å få dem til å skrive om de sakene de kunne vinne velgere på. Denne gangen har det i praksis bare vært tre parter som har kjempet om dagsorden. Det har vært de to mer eller mindre samordnede regjeringsalternativene og Fr.p.
De store redaksjonene har ønsket det slik. Det har vært lettere å bestemme hvilke saker man skulle lage de store debattene om. Dersom man gjør det tankeeksperiment at SV i denne valgkampen hadde kjørt et selvstendig opplegg, er det eksempelvis grunn til å tro at mediene kanskje hadde latt seg overtale til å gjøre litt mer ut av konfliktene mellom vekst og miljø. Kanskje hadde også spørsmålet om bruk av oljepenger blitt bedre belyst. Det har vært et ikke-tema for de to regjeringsalternativene, og dermed har Carl I. Hagen kunnet love mer penger til alt - uten at dette løftet er blitt kritisk drøftet i valgkampen.
Les mer om dette temaet i egen sak i venstrefeltet under stikkordet "fr.p. og journalismen".
|
|
||||
|