...PÅ DEN ANNEN SIDE

Norske regjeringsmedlemmer møtes tre ganger i uken. Både mandag og torsdag sitter de sammen i timer for å diskutere små og store saker. Det er nesten søtt. I de aller fleste andre land har statsrådene så mye å gjøre, at de ikke rekker å engasjere seg i andre departementers saker.

Statsministrene i Norge fungerer som møteledere og overdommere i regjeringskonferansene. I de fleste andre land har statsministeren en langt mer kommanderende rolle. Han eller hun har en stor stab som dublerer departementene. De generer politiske beslutninger, som departementsbyråkratene i neste omgang får beskjed om å sette ut i livet.

Det kan bli mye dobbeltarbeid ut av en slik organisering. Det er få eksempler på at departementene bygger ned sin organisasjon når statsministerens kontor styrker sin kompetanse på det samme fagområdet. Tvert i mot blir det en økt arbeidsbelastning, fordi det går med mer tid til samordning.

Det kan også bli mye ansvarsfraskrivelse av forsterkede samordnende enheter – enten de ligger hos statsministeren eller i stykrede finans- eller innenriksdepartementer. Det er lett å tenke seg at embedsmenn går sure av å få politikk tredd ned over hodet, og dersom samordningen gir muligheter for å snike seg unna ansvaret, kan det fort bli slik.

Alle disse momentene tilsier at den norske organiseringen av den indre forvaltning kanskje ikke er så verst likevel. Da blir spørsmålet om man organisere seg på to ulike måter i krisetider og i hverdagen. Et argument for en todeling er at kriser krever helt annen kompetanse og fleksibilitet enn hverdagene.

Likevel er det i vårt moderne samfunn stadig vanskeligere å skille mellom krise- og hverdagshåndtering. De store katastrofene medfører selvfølgelig helt spesielle behov, men også i hverdagen oppstår det stadig oftere politikk-kriser. Det dukker opp problemstillinger som ikke uten videre kan løses på vanlig måte. Da er det om å gjøre at alle departementet faktisk blir i stand til å møte også disse utfordringene. Man kan ikke løfte politikk ut av departementene hver måned.

Det er kort og godt en stor styrke at hele den indre forvaltningen trenes i ulike tenkemåter – både i hverdag og i krise.