...PÅ DEN ANNEN SIDE

Da den første PISA-undersøkelsen kom, var det ikke måte på bortforklaringer fra alle dem som ikke likte resultatene. Det ble snakket om at gjennomsnittet ble dratt opp av land som bare lot sine beste barn gå på skolen. Det ble pekt på spredbygdheten her i landet og problemet med små skoler. Andre viste til den omfattende integreringen av barn med spesielle behov.

De aller fleste av disse innvendingene er avvist. Men diskusjonen om hva man egentlig måler kommer til å gå like intenst denne gangen som sist gang. De norske forskerne bak den norske undersøkelsen understreker at de ikke vurderer den norske skolen på dens egne premisser. Man undersøker altså ikke om den fungerer slik norske myndigheter har sagt at den bør fungere. PISA-undersøkelsen er en basert på premisser utenfra. Skolefolket i OECD - med mer eller mindre aktiv deltagelse av politikerne - er blitt enige om å måle de ferdigheter man er sikre på at ungdommen vil trenge i fremtiden. I praksis betyr ikke dette så mye for matte og lesing, fordi det internasjonale samfunnet har satt opp krav som i stor grad er sammenfallende med det som kan oppfattes som krav i de norske mønsterplanene.

Likevel - det er så mangt elevene i den norske skolen skal lære. Mangelen på kompetente realfagslærere er opplagt en viktig årsak til at matematikk-ferdighetene er blitt dårligere, men en annen årsak er at både elever, foreldre og skolefolk i de siste tiårene har ment at det er viktigere å skape trygge og sosialt kompetente barn enn å lære barna å regne ligninger. Det beste er selvfølgelig begge deler, men også i skolen prioriterer man.

Tankegangen har vært at det aller viktigste for elevene, når de blir voksne, er å være trygge i nye læresituasjoner. I PISA-undersøkelsen og fra regjeringshold sies det om matematikk og lesing at det er basiskunnskap barna trenger for å kunne erverve seg ny kunnskap livet igjennom. Det er nøyaktig det samme argumentet man brukte for å vri skolehverdagen vekk fra puggingen. Barna skulle bli trygge på seg selv, slik at de kunne lære hele livet.

PISA-undersøken viser at norske elever faktisk trives veldig godt på skolen. Forskerne bak undersøkelsen ser ingen sammenheng mellom høy trivsel og gode matematikk-resultater, men de kan umulig måle om det at elever flest har en god skolehverdag faktisk gjør dem til gagns menneske senere. Sannsynligvis er det en sammenheng der.