...PÅ DEN ANNEN SIDE

Det kan aldri ha hendt før at Fremskrittspartiet har inngått en budsjettavtale uten en eneste liten lettelse i upopulære avgifter. Redusert matmoms på to prosetn spiller ikke så stor rolle når den vanlige momsen øker til 25.

I forliket er det heller ikke en øre ekstra til Forsvaret. Den halve milliarden ekstra til sykehusene er like minimal som John Alvheim mente et tilsvarende beløp var i fjoråets budsjettavtale med Ap. – det var da Fr.p. sto på utsiden og protesterte. Riktignok blir det økte skattelettelser for de med lav inntekt og egenandelsøkningen fjernes, men det er fortsatt solide skattelettelser for dem som tjener aller mest penger. Der har ikke Fr.p. klart å gjøre noe med Regjeringens forslag.

Det var Fr.p.s egen prioritering å kjempe for tre milliarder ekstra til kommunene, og det slår sikkert godt ut hos Fr.p.s mange kommunalpolitikere. Likevel må det være litt trist for dem at disse påplussingene har gått utover en rekke andre tradisjonelle Fr.p. saker. Strengt tatt er det bare de 300 millionene ekstra til kriminalitetsbekjempelse som gir forliket et klart Fr.p.-stempel. Det er ikke en veldig stor sum heller.

På tross av dette kan det hende at Regjeringen rett og slett ikke hadde mer å gi. Selv om den ikke gir mye penger – i form av kutt på budsjettforslaget for neste år, bryter den noen viktige prinsipper.

Finansminister Foss har ved mange anledninger kritisert opposisjonspartiene for å plusse på i årets budsjett de pengene man ikke har klart å inn i neste års budsjett. Nå har han selv gått med på å gi kommunene 2,2 milliarder ekstra i årets budsjett - begrunnelsen om at det skyldes gale skatteanslag har han tidligere bare fnyst av. Det er prinsipielt helt håpløst å løse et budsjetteringsproblem for neste år ved å stjele penger fra årets kasse.

I tillegg er det ganske frekt overfor Ap. Årets budsjett har Ap. stilt seg bak. Nå endrer Regjeringen det med over to milliarder uten å spørre Ap. om lov.

Opposisjonen mener også at Regjeringen har måttet gi opp deler av sine skattereform-forslag fordi det blir mindre skattelette for dem som tjener mest. Det er en diskutabel påstand. Skattelettene for de med aller høyeste inntekter blir som Regjeringen har foreslått. Utjevningen mellom kapitalskatt og den høyeste personskatten fortsetter dermed som før.

Det er imidlertid blitt flatere skatt på toppen. Det progressive element er svekket. Dersom man synes det er rimelig at dem med 400.000 i inntekt betaler vesentlig mindre skatt i prosent enn dem med en million i inntekt, må man nå gi enda større skattelettelser, enn om Regjeringens opprinnelige forslag var blitt vedtatt.