...PÅ DEN ANNEN SIDE

Regjeringen kommer neppe til å være særlig fleksibel i høstens budsjettforhandlinger. Det forslaget som nå er lagt frem er et resultat av interne kompromisser i Regjeringen. Dersom det blir for store endringer i det fremlagte forslag, kan også balansene i de interne kompromisser bli forrykket.

Konvensjonell visdom tilsier således at Fr.p. nesten ikke vil få noe av regjeringspartiene i de forestående budsjettforhandlingene, fordi Kr.F. belaster det som en stor belastning i seg selv å bli alliert med Fr.p. I år er det litt kompliserende at Fr.p. har lagt vekt på budsjettforslagets usosiale sider. Det kan faktisk hende at Fr.p. krever endringer som Kr.F. liker veldig godt – som reversering av egenandelene og andre skjerminger av lavinntektsgrupper. Selv kommuneøkonomien vil Fr.p. gjøre bedre – akkurat slik grasrota i Kr.F. ønsker.

På tross av dette er det vel mest sannsynlig at Kr.F. av overordnede hensyn helst kan tenke seg et forhandlingsbrudd med Fr.p. I så fall kommer regjeringspartiene til å innlede forhandlinger med Ap. Sannsynlighetene for at det blir en avtale med Stoltenberg & co er imidlertid mindre nå enn den har vært på noen år. Det skyldes Regjeringens forslag om relativt store skattelettelser.

Det store grepet i årets statsbudsjett er jo at Regjeringen gjennomfører en ganske stor del av den varslede skattereformen. Mer enn syv milliarder kroner brukes på å få ned personskatten slik at den blir likere kapitalskatten. Dette er trolig en forutsetning for at man skal kunne fjerne den såkalte delingsmodellen. Arbeiderpartiet vil også fjerne den modellen, og partiet er derfor i teorien for disse skattelettelsene. Men det er bare teori.

Arbeiderpartiet kan vanskelig gå med på et opplegg i år med store skattelettelser, selv om de blir oppveid av en økt moms. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil en slik overføring av skatt fra inntekt til forbruk virke usosialt. De som tjener minst, vil få minst glede av den. Arbeiderpartiet kan også vise til at Stortinget ikke er blitt enige om en helhetlig skattereform, dermed kan partiet vente med å stemme for de upopulære følger av en slik reform.

Dermed må Regjeringen trolig nulle ut alle skattelettelser – og momsøkningen, dersom den vil ha en avtale med Ap. Det gjør den neppe. Da er det heller grunn til å tro at den foretrekker å sette hardt mot hardt i stortingssalen. Bondevik gir inntrykk av at Ap. kanskje kan tenke seg å overta i høst, men de aller fleste observatører regner med at både Fr.p., Ap. og SV vil være livredd for regjeringskrise nå rett før valget.

Dermed kan trolig Regjeringen tvinge seg til støtte fra et annet parti, og da trenger den ikke å endre noe særlig i sitt budsjettforslag i det hele tatt. Da har den ikke bare overlevd, den har lagt et viktig grunnlag for skattereformen. Det i seg selv er ingen liten gevinst.