...PÅ DEN ANNEN SIDE

Dersom en statsminister bare blir spurt om tidspunktet for sin egen avgang, er han åpenbart svekket. Dersom pressen og velgerne ikke tror at en statsministerkandidat faktisk har tenkt å bli statsminister etter valget, er han også svekket. Men det er grenser for hvor ofte pressen kan stille de samme spørsmålene og lufte de samme spekulasjonene. Og det er ganske sannsynlig at den erfarne Bondevik vil turnere spørsmålene og spekulasjonene slik at de ikke vil dominere den politiske dagsorden. Bondeviks fremtid vil bare være enda et nytt av en uendelig rekke usikkerhetsmomenter når det gjelder politikken etter valget i 2005.

På et mer generelt grunnlag er det også grunn til å spørre om ikke personenes betydning er kraftig overvurdert. Det er eksempelvis opplest og vedtatt nå at Bondevik er den eneste utenfra Høyre som kunne ha vært statsminister for dagens regjering. Trekker Bondevik seg, vil Høyre og Erna Solberg nekte Høybråten å bli statsminister, sies det.

Men vil virkelig Høyre si nei til regjeringsmakt bare fordi de ikke får statsministeren? Det var det spørsmålet Høyre tok stilling til høsten 2001, og partiets sentrale organer konkluderte med at det var viktigere å få makt enn å gjøre Jan Petersen til statsminister.

Så skal det innvendes at Solberg er mer populær og har større tiltro i Høyre enn Petersen noen gang har hatt. Det skal også innvendes at det var lett for Høyre å forklare valget av Bondevik i etterkant – han var jo den med mest erfaring.

Likevel; Dersom Kr.F. er i tvil om fortsatt regjeringsdeltagelse med Høyre, kan det hende at partiet stiller som en betingelse at den ”høyre-orienterte og kommune-fiendtlige” Erna Solberg ikke blir statsminister. Da blir det makta som rår, og det spiller liten rolle hvilke personer som bekler de ulike roller. Kanskje Lars Sponheim blir vår neste statsminister? Per Borten ble sin tid statsminister etter politisk spill som endte med at det nest minste partiet i koalisjonen vant.