...PÅ DEN ANNEN SIDE

Allerede for to år siden, da Jens Stoltenberg første gang snakket om behovet for en flertallsregjering bestående av SV, Ap. og sentrum, begynte han, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga med uforpliktende samtaler. De ble fort enige om at det var nødvendig med mye politisk grunnarbeid i de tre partiene før et regjeringssamarbeid overhodet kunne bli aktuelt.

Siden den gangen har det nesten ikke skjedd noe i offentligheten, men innad i partiene tenkes det mye på et fremtidig samarbeid. Det er for sterkt å si at man tar hensyn til hverandre når standpunktene utformes, men det er stor bevissthet om hva som blir vanskelig og hva som blir mindre vanskelig, når det eventuelt blir regjeringsforhandlinger etter neste valg.

I et slikt perspektiv er det interessant at Erik Solheim, Espen Barth Eide og en del andre mer og mindre prominente Ap. og SV-folk har hatt en del møter sammen. De skal ikke forme utenrikspolitikken til Ap. og SV, men de kartlegger likheter og ulikehter de to partiene i mellom. Dessuten drodles det ganske sikkert om grep som kan taes for å gi inntrykk av at man fører en ”ny” sikkerhetspolitikk som også ivaretar Norges tradisjonelle bindinger.

I denne sammenheng bør det nevnes at Stein Ørnhøi og partiets forsvarspolitikere for et år siden presenterte et utvalgsarbeid der man beredet grunnen for å godta det norske NATO-medlemskapet. SV er, som kjent, bygd opp på NATO-motstand.

På andre områder er det ikke så driftige bakmenn som Erik Solheim og Espen Barth Eide. Likevel er det all grunn til å tro at tilsvarende grupper vil oppstå på andre politikkområder. Sannsynligvis vil det oppstå noe i forlengelsen av den dialogen som nå er opprettet mellom LO og SV når det gjelder miljø- og industripolitikk.