...PÅ DEN ANNEN SIDE

Et særtrekk ved EU er at det hittil har klart å realisere prosjekter som i utgangspunktet har virket ganske usannsynlige. Ti år tilbake i tid var det ikke bare norske politikere som nektet å tro på en utvidelse. Det var alment antatt i alle EU-land at politikernes snakket alvor om utvidelse, men at dere tidsplaner var festtale-retorikk.

Men alle vi skeptikere burde ha lært. I de siste 16 årene har EU faktisk fått til nesten alt det skiftende EU-ledere har bestemt seg for å få til. Det er blitt kompromisset i øst og vest, men hovedbildet er likevel at EU-samarbeidet er blitt mye tettere og at Unionen er blitt utvidet – som planlagt.

Det er imidlertid viktig å være klar over at EU ikke er blitt en ordentlig Union, selv om landene er blitt vevet mye tettere sammen. På de områdene som betyr mest for hvert enkelt medlemsland, er det fortsatt den nasjonale politikken som gjelder. Det gjelder spesielt innenfor økonomi og sikkerhetspolitikk.

Presset for at EU-landene skal samarbeide tettere på disse kjerneområdene er stort. Det er eksempelvis et økende problem i EU at skattleggingen er ulik i medlemslandene. I Tyskland og Sverige er det allerede klare krav til de nye medlemslandene om at de må øke skattene for de rikeste. EU-utvidelsen øker behovet for skatteharmonisering, men det er grunn til at motstanden også øker. Frem til nå har Storbritannia vært det landet som har forhindret samarbeid om skatter og avgifter. Mange av de nye medlemslandene kommer til å ta Storbritannias side.

Dersom presset for harmonisering øker like mye som motstanden mot harmonisering, får EU et stort problem. Det kan løses ved at man løser opp båndene i Unionen. Man kan la noen av medlemslandene danne indre klubber der man går lenger enn de andre med harmoniseringen. De eldste EU-landene kan gå sammen i et samarbeid om skatter og avgifter, men da vil de også kreve muligheten til å beskytte sin egen økonomi mot konkurranse fra andre EU-land med lavere skatter. I en slik situasjon vil det også være enklere at Sverige, Danmark og Storbritannia ikke er blitt med i Euro-samarbeidet. EU vil kort og godt bli mer fleksibelt, og det er et slikt EU Bondevik etterlyser. Han har helt rett i at det i en slik situasjon vil være langt enklere for Norge å bli EU-medlem. Man kan skjerme seg mot noe av det negative som følger av et medlemskap, og bare nyte godt av det positive.