...PÅ DEN ANNEN SIDE

Dagen før Stortinget tok påskeferie ble planene for utbyggingen av Ormen Lange feltet klubbet igjennom. Saken ble hastebehandlet i Stortinget, det ble gjort unntak fra formelle tidsfrister, fordi Norsk Hydro fortalte politikerne at det hastet.

Redaktøren av dette nettsted vet lite om Ormen Lange historien, men det er endel ting som tyder på at dette prosjektet om femti år kan bli trukket frem som et prosjekt som var helt sentralt i å skaffe Norge ny kompetanse og nye arbeidsplasser. Det bidro til utbyggingen og ny-fundamenteringen av den norske velferdsstaten i første halvdel av århundredet.

Samtidig vil prosjektet kanskje bli trukket frem som et eksempel på hvordan det olje-industrielle komplekset stort sett dikterte sine egen betingelser. Et eksempel på hvordan det var strategene i industrien, og ikke Stortingsflertallet, som utviklet Norge.

Det lukter nemlig ganske sterkt av hestehandler på bakrommet av Ormen Lange prosjektet. Gassen skal i land på Aukra der man skal bygge helt ny infrastruktur. Sett utenifra måtte det være fornuftigere å ta den i land på Tjeldbergodden, der man allerede har oljeindustri. Opprinnelig hadde Hydro tenkt å droppe landanlegg for Ormen Lange. Når man likevel har bestemt å legge den lange rørledningen til land, er det en viss grunn til å tro at det skyldes noen utvalgte politikeres ønske om arbeidsplasser.

Det må understrekes at vi lite vet, men det er i grunnen poenget. Det var heller ikke mange som visste om Jens Chr. Hauge og Finn Lied da de holdt på med sine nasjonsbyggingsprosjekter. Medieomtalen kom først mange tiår senere.

En påstand om at typer som Jens P. Heyerdal ikke ville ha hatt handlingsrom i dagens samfunn, kan imøtegåes med eksempelet Kjell Inge Røkke. Han forsøker å bygge allianser slik han har lært av Heyerdal. Noen innersvinger har han også tatt, og i fiskerinæringen er det ganske mange som føler at han har ligget betenkelig langt i forkant av politikerne når det gjelder restrukturerering. Det er imidlertid en stor forskjell på Røkke og Heyerdal. Førstnevnte operere kontinuerlig i medienes søkelys. Sistnevnte ble ikke kjendis før han nesten hadde gjort ferdig sitt livsverk. Så kan det diskuteres om medieovervåkingen av Røkke egentlig er en overvåking av finansmannen og strategen, eller om det bare er kjendisen mediene bryr seg om.

Redaktøren av dette nettsted mener at det er begge deler, og derfor har ikke Røkke det samme handlingsrommet som Heyerdal hadde i sin tid. Man kan fortsatt tenke stort her i landet, men man i større grad enn før tvunget til å argumentere for sine store tanker.