...PÅ DEN ANNEN SIDE

Den viktigste årsaken til at politikerne nå arbeider med en ny skattereform er at den forrige reformen ble undergravd av politikerne selv. Og de bør absolutt ikke bebreides. Alternativet ville ha vært at de ikke kunne ha hatt diskusjoner om skattenivået for "de rikeste", og at de ikke kunne ha endret ting som åpenbart fungerte urimelig dårlig.

Et forutsigbart skattesystem ville kort og godt ha ført til rommet for politikk ble uforsvarlig trangt.

Dette er verdt å huske på når kravene igjen kommer om at politikerne må få til en bred enighet slik at både næringsliv og personlige skatteytere vet hvilke skatter de må forholde seg til. Skjønt, kravet til forutsigbarhet knytter seg egentlig ikke til skattesatsene, de knytter seg til systemet. Tankegangen er at det går an å skille system og satser, og at man kan ha politisk konsensus om det første, mens den politiske kampen står om satsene.

Til en viss grad vil det være mulig, men bare til en viss grad. Det var nettopp det vi så med delingsmodellen. Fordi man stadig økte marginalskaten for lønnstagerne, ble gapet mellom skatten på kapital og arbeid stadig større. Samtidig unnlot man å tette igjen skattehull fordi man ville være lojal mot det opprinnelig systemet. Dermed økte urettferdigheten og den folkelige aksepten av skattesystemet ble redusert.

Mye tyder på at den foreslåtte aksjonærmodellen med skjerming vil være mer fleksibel enn den eksisterende delingsmodellen. Det vil kanskje bli lettere å sikre lik skattlegging av lønnstagere og bedrifter, selv om marginalskatten for lønnstagere ikke skulle bli redusert så mye som Høyre legger opp til.

Likevel må man regne med at blir mange hull også i det nye systemet, og at det stadig vil være behov for tilpasninger. Det kommer til å bli politisk kamp om hvor store hull man skal tillate, og hvor mye tukling med modellen man skal tillate for å tette dem.

Tanken om et fiks ferdig skattesystem som alle partiene slutter opp om i lang tid, er derfor ganske illusorisk.

Det er kanskje bedre at både lønnstagere og næringsliv innser at vi er i en ny tid, der rammebetingelsene stadig endres - også når det gjelder skatt.