...PÅ DEN ANNEN SIDE
Utskriftsvennlig versjon. Åpnes i nytt vindu.
24. Februar 2004
Kr.F. klarer seg, mediestøy betyr lite

Kr.F.s velgere og nesten-velgere skjønner mer av kristenlivet enn pressen. De forstår at Høybråten ikke sier noe om menighetenes holdning til homofile, og pressekjøret gir ham mer sympati.

Det er ikke alltid et massivt mediepress virker negativt for en politiker. Carl I. Hagen fikk først fart på valgkampen sin i 1995 da Dagbladet ”avslørte” kontakt mellom sentrale Fr.p.’ere og rasistiske miljøer. Etter den tid har han lært seg at det for ham kan være en fordel med sterkt kritiske reportasjer i toneangivende medier. Dermed kan han tegne bildet av en liberal presse som forfølger et parti de ikke liker.

Kristelig Folkeparti kan kanskje nyte godt av det samme i tiden som kommer. Når en nesten samstemt presse nå krever at Dagfinn Høybråten sier offentlig hva han mener om menigheters diskrimering av homofile, er forventningen at han skal fordømme det. I mediene oppfattes det som nesten utenkelig at en moderne partileder kan forsvare diskriminering av homofile.

Alle som kjenner til homodebatten i Kirken forstår imidlertid at dette er et meget betent spørsmål i mange miljøer. Noen steder gjøres det til et sentralt trosspørsmål om man tolererer homofil praksis. Det er mange både av Kr.F.s nåværende og potensielle velgere som har stor forståelse for at Høybråten ikke tar stilling i en så betent sak. Alle forstår at det blir galt uansett hva han eventuelt sier.

Argumentet om at Kr.F. som et kristent livssynsparti har et spesielt ansvar for å si noe om homofiles rettigheter i kirkelige miljøer blir heller ikke forstått. Kristelig Folkepartis målsetning og misjon er å bringe de kristne verdier inn i politikken, og det har helt fra stiftelsen vært et poeng at partiet skulle representere flest mulig kirkelige miljøer. Kr.F.s misjon er altså ikke å være en slags politisk overdommer for de kristne miljøene. Dette tydeliggjør nå partiet ved å legge så sterk vekt på skillet mellom politiske og teologiske spørsmål.

Dette betyr at vilkårene for Hagen-effekten kanskje er til stede. Den delen av velgerne som kan tenkes å ha et positivt forhold til Kr.F. føler at pressen stiller urimelige krav til partiet. At det rett og slett dreier seg om forfølgelse av et parti som er nesten like fremmed for journalister som Fr.p. er det.

I så fall vil man kunne lese effekten på de neste månedenes meningsmålinger.

Aktuell analyse:
"Kr.F taper på striden om homosyn"

De fem siste aktuelle analyser
05. Juli 2010
’USA-blindheten’

06. Februar 2007
’Miljøsaken blir den nye EU-saken’

09. Oktober 2006
’Fr.p. kan gi oss et kaldere samfunn’

15. Mai 2006
’Høyres moderasjon gir troverdighet’

04. April 2006
’Fr.p. og Ap. splitter opposisjonen’