...PÅ DEN ANNEN SIDE

Erna Solberg sier til pressen at hennes bakgrunn som stortingsrepresentant fra et kystfylke har betydning for hennes politiske orientering. Det er mulig at hun med dette vil signalisere at hun er mer opptatt av verdiskapning enn endel av sine partikolleger. Konkret gir det seg kanskje utslag i at hun er litt mer positivt innstilt til redernes, oljenæringens og havbruksnæringens krav om gode rammebetingelser enn det Oslo-representanten Per-Kristian Foss er.

Det er viktig å ta forbehold fordi Foss også er finansminister, og det er hans rolle å være kritisk til alle næringer som ber om særbehandling. Det er ikke sikkert at han er mer negativ til redernes skatteønsker enn Solberg, og om han er det, så er det ikke sikkert at det skyldes hans bakgrunn som Oslo-representant.

Likevel fungerer den mulige ulikheten mellom Solberg og Foss som en illustrasjon på betydningen av sosial og geografisk bakgrunn og ulik vektlegging i den politiske retorikken.

Dette var enda tydeligere i den lange feiden mellom Jagland og Stoltenberg i Arbeiderpartiet. De var enige i alle politiske stridsspørsmål, men deres sosiale bakgrunn og ulike tilknytning til fagbevegelsen gjorde dem forskjellige. Man kan ikke i ettertid dokumentere at den ene var mer ettergivende for LO enn den andre, men det er åpenbart at LO hadde større innflytelse på Jaglands politiske tenkning enn på Stoltenbergs tenkning. Samtidig var Stoltenberg mer påvirket enn Jagland av den vitenskaplige tilnærmingen til politikk som kjennetegnet Gro Harlem Brundtlands regime.

Resultatet ble at Stoltenberg og Jagland hadde ganske ulik strategi da de tok fatt på sine perioder som statsministere. Jagland skulle reformere Norge med visjoner og samråd. Stoltenberg skulle reformere landet ved å bygge sten på sten og han skulle begynne med å effektivisere statsforvaltningen. Ingen av strategiene var vellykkede, men de var så forskjellige at man vel må kunne si at forskjellen var politisk.

Profil og vektlegging er politikk.