...PÅ DEN ANNEN SIDE

Arbeiderpartiet betaler for noen av sine budsjett-satsinger med å fjerne kontantstøtten. SV vil redusere forsvarsutgiftene. Sp. vil sammen med de to andre gjeninnføre utbytteskatten, og Fr.p. operer med sammenhenger i den økonomiske politikken som gjør at de kan gi kommunene mer penger, selv om de reduserer statens overføringene med milliarder.

Opposisjonspartiene er selvfølgelig i sin fulle rett til å lage et økonomisk opplegg etter sitt eget hode, og ikke ta hensyn til hva som er realistisk eller ikke i dagens Storting. Samtidig øker fristelsen for alle opposisjonspartiene til å ta noen grep i sine alternative budsjetter som de ikke ville ha tatt, dersom de var i posisjon.

Det er mulig det er det som er tilfelle når det gjelder Sp.s og SVs ”merforbruk” av oljepenger. De to opposisjonspartiene sier begge at de i prinsippet godtar tenkningen om handlingsregel og begrensning i pengebruken. SV argumenterer med at det akkurat i år er nødvendig med en motkonjunktur-pakke. Senterpartiet argumenterer med at de stort sett bruker ekstrauttaket av oljepenger til investeringer som i fremtiden vil føre til mindre pengebruk. Det er altså snakk om utgifter til inntekts ervervelse.

Denne argumentasjonen holder ikke i forhold til krittstrek-tenkningen. Der er poenget at Regjeringen skal bestemme pengebruken på øret – basta bom. Men argumentene kan kanskje gi en indikasjon på at Sp. og SV ser at de er på farlige veier, og kanskje vil tenke annerledes dersom de kommer i posisjon. Spesielt fordi de vil gjøre det sammen med Ap. Jens Stoltenberg ser på krittstreken som et av Regjeringens aller viktigste verktøy i økonomistyringen.

Det skumle er at SV og Sp. kanskje kan bli fanget av sitt eget spill. Det er all grunn til å tro at presset øker i Ap. for å bli litt mindre ansvarlige. Jens Stoltenberg kan bli presset til å overskride krittstreken han også. Om det skulle skje, kan en fremtidig Ap./SV/Sp.-regjering neppe vente seg at dagens regjeringspartier vil være noe mer lojale enn det de har vært.