AKTUELL ANALYSE

Tilhengerne av borgerlig samling regner med at Fr.p. vil ”ta til vettet” når partiet får makt, og Ny Tids redaktør er med på å ufarliggjøre Siv Jensen. Her kommer argumentene for at de tar farlig feil.

Er det en ting den rød-grønne regjeringen har vist oss, så er det at politikerne opererer innenfor stramme rammer. Det er så mye automatikk i statsstyringen at det nesten er umulig å gjøre revolusjon. Fremskrittspartiet må få rent flertall i Stortinget, dersom det skal kunne gjøre seg håp om radikale endringer i finansieringen av velferdstjenester eller i bruken av oljepenger. Dette står det mer om i artikkelen under her med overskriften ”Fr.p. er ikke farligere enn andre”.

Men de mange begrensningene på den økonomiske politikken kan faktisk virke til at partiet får et ekstra sterkt behov for å være radikalt på andre områder. Dersom Siv Jensen blir statsminister etter 2009, må hun vise at det blir en stor forandring, og hun kan komme til å plukke ut de saksfeltene der det ikke ligger så mange bindinger.

Det betyr i praksis at en blå regjering etter 2009 (den kommer trolig bare dersom Fr.p. og Høyre får flertall sammen på det nye Stortinget) kan komme til å føre Høyres økonomiske politikk mens den vil føre Fr.p.s kultur-, justis- og inkluderingspolitikk.

Det kan være nyttig å skjele til Danmark for å se hvordan det kan gå. Vårt sørlig naboland er fortsatt alliert med USA i Irak, satser vel så mye på konfrontasjon som dialog med de militante islamske miljøene og har de strengeste innvandringsreglene i EU.

Det er selvfølgelig politisk ladet å si at et slikt samfunn er ”kaldt”. Det er ikke sikkert at en snillistisk innvandringspolitikk og en unnvikende utenrikspolitikk er spesielt mye varmere. Det viktige i denne sammenheng er imidlertid å få frem endringene – på saksområder som ofte er fremme i samfunnsdebatten, men som sjelden står øverst på den politiske dagsorden.

Det som likevel gjør det riktig å trekke frem frykten for et kaldere samfunn, er at Fr.p. kan bli tvunget til å føre en konfronterende politikk. De store endringene på innvandrings- og kriminalitetsområdet kan ikke komme uten at man viser klart behovet for dem. Det kan lett bli slik at Fr.p. gjør kriminaliteten mer truende enn den er, og at problemene med innvandringen blir oppvurdert. Dersom man velger å gjøre konfliktene i et samfunn store, øker man frykten og gjør det kaldt.