AKTUELL ANALYSE

Ved årsskiftet er det spådd at Fr.p. vil dominere den politiske dagsorden i 2006. Det er sannsynlig, fordi det er mange grunner til å tippe at Fr.p. i løpet av året blir størst på meningsmålingene.

Ap.s partisekretær Martin Kolberg har fortalt offentligheten at hans parti i det kommende året vil sette søkelyset på Fr.p. og dets ”uansvarlige og egoistiske” velferdspolitikk. Det er ikke første gang Kolberg og andre Ap.strateger varsler generaloppgjør med Fr.p. Det skjer hver gang Høyre er så svakt at det ikke fungerer som en troverdig hovedmotstander for Ap. For Ap. er det avgjørende å vise til et politisk alternativ på høyresiden som det er følelsemessig lett og viktig å ta avstand fra.

Tidligere har slike strategivalg blitt sett på som litt kunstige, men nå er det all grunn til å tro at det blir annerledes. Fr.p. kommer ganske på egenhånd til å innta rollen som Ap.s og Regjeringens hovedmotstander. Siv Jensen blir opposisjonens fremste talsperson, fordi Fr.p. kommer til å bli mye større enn de tre andre opposisjonspartiene på meningsmålingene.

Den skråsikre spådommen bygger på det siste tiårets erfaringer: De som sitter i regjering har alltid tapt på meningsmålingene, mens opposisjonen har vunnet. De opposisjonspartiene som har vunnet mest, har vært de på ytterkantene som ikke tidligere har vært i regjering. Det var SV og Fr.p. frem til i høst. Nå er Fr.p. alene igjen som fristilt opposisjonsparti. Erfaringen fra de siste fire årene tilsier at Høyre, Kr.F. og Venstre trenger tid før de vil kunne fremstå som frie. I et par år fremover kommer de til å være hemmet av at de selv har vært i regjering.

Det var et interessant eksempel på dette i romjulen: Da forlangte Høyre-leder Solberg at utenriksministeren kastet seg inn i kampen for norsk lakseeksport til Russland. Hun ga inntrykk av at Høyre i regjering ville ha vært mer aktive, men alle husker jo at Høyre hadde utenriksministeren for få måneder siden, og ingen oppfatter Jan Petersen som mer handlekraftig enn Jonas Gahr Støre. Dermed slår Erna Solbergs kritikk av Regjeringen denne romjulen tilbake på Høyre.

Fremskrittspartiets økonomiske politikk kommer ganske sikkert også til å virke forlokkende på ekstra mange velgere i det kommende året. Det norske oljefondet kommer til å bli verdens største pensjonsfond, og det vil være et voksende press på politikerne om å bruke litt mer av fondets avkastning på forbedrede velferdstjenester. Uansett hvor mye som brukes, kommer det til å være behov for bruke enda mer, og Fr.p. kommer til å fronte dette behovet.

Det kan selvfølgelig hende at en økende oppmerksomhet om Fr.p.s oljepenge-politikk vil føre til økt forståelse for at det ikke er mulig å bruke alt for mye oljepenger. (Denne muligheten er diskutert i saken under her under tittelen "Fr.p. vil sprekke som trollet i solen") Erfaringen tilsier imidlertid at det ikke vil skje. De økonomiske sammenhenger er for usikre, og de økonomiske autoriteteter har for lite tyngde hos folk flest.

Dessuten er det mye som tyder på at Fremskrittspartiets motstandere ikke vil tørre å ta oppgjøret med partiet på omfanget av oljepengebruk. De vil heller rette kritikken inn mot Fr.p.s politikk for å bruke pengene. De regner vel med at det er lettere å få velgerne til å ta avstand fra en politikk der man utstyrer hver enkelt med en sjekk fra staten og så lar det frie markedet råde. Det er kanskje riktig, men da vil man fortsette med en situasjon der det blir lite offentlig debatt om den totale pengebruken her i landet - og uten debatt vinner i hvert fall Fr.p.