AKTUELL ANALYSE

Valgkampen har dominert nyhetsbildet. De to store TV-kanalene har hatt utspørringer og valgmøter. Avisene har supplert oppslagssakene med fakta og veiledning på nettet, lederskribentene har gitt råd.

Det er ikke vanskelig å finne positive trekk ved årets medievalgkamp – i hvert fall ikke om man ser den i forhold til de foregående valgkamper. En del av de tendensene som var tydelige i 2001 er ikke blitt videreført. Noen av dem er tvert i mot reversert.

Et eksempel er at både TV2 og NRK igjen hadde tradisjonelle utspørringer av partilederne. Oppleggene var litt ulike, og det var ikke alltid partilederne fikk snakke om temaer som må antaes å ha vært relevante for velgere som vurderte å stemme deres parti. Likevel, de fikk bedre adgang til sine velgere enn for fire år siden.

Begge fjernsynskanalene har også videreført folkemøtene, og seertallene har vist at de er meget populære. Opplegget for folkemøtene var stort sett som før, med både svakheter og styrker, men trenden med at man ”rigget” stadig flere dueller innenfor panelene er ikke videreført. De partitoppene som fikk være med på folkemøtene og Holmgangsendingene, fikk stort sett være med på alle debattene.

Det er også et generelt inntrykk at det har vært en god del politisk substans i ordskiftene. Når så de store redaksjonene i tillegg har supplert nyhetsstoffet med fyldig og saklig internett-dekning, må det kunne sies at det er blitt lettere for velgerne å bruke mediene til å orientere seg.

Den store spenningen om tvekampen har også ført til at valgkampen i år har gjenvunnet sin prominente plass i nyhetsbildet. I gamle dager var valgkampstoff på topp i Dagsrevyen og i front i avisene fordi det var viktig. I 2001 kunne vi se tydelige tegn på at politikken ble prioritert ned. Det ble ikke oppfattet som viktig nok. Dessuten var det komplisert og ganske traust. I år har ikke problemet vært manglende oppmerksomhet, men kanskje heller at den har vært snevert orientert (les mer om det i saken under her – under vignetten ”på den annen side”).

Det virkelig spennende ved årets medievalgkamp er at man kan spore en utvikling der avisene igjen begynner å ta politisk stilling. På lederplass er det meget tydelig. For fire år siden var det bare Dagens Næringsliv som ga sine lesere råd. Nå gjør i tillegg Dagsavisen det - i tillegg til mange regionaviser.(Dagbladet har skrevet så mye om behovet for et skifte på lederplass, at den må oppfattes som rådgiver, selv om avisen på valgdagen ikke ga råd).

På nyhetsplass og i oppslagene er det mer diskutabelt om vi ser en trend. VG og Dagbladets forsider søndagen før valget tyder på at avisene nå også profilerer nyhetsstoffet sitt politisk. VG fokuserte på Kristin Halvorsens tap av velgere i løpet av valgkampen. Dagbladet fokuserte på Erna Solbergs tap av velgere i den siste fireårsperioden. Begge oppslagene var lett å begrunne nyhetsjournalistisk, men valget av perspektiv passer forbløffende godt med avisenes synspunkt på lederplass.

Det er ingen tvil for Dagbladets del: En politisk profil er en viktig del av avisens profil. Spørsmålet er om det også tenkes slik på VGs desk. Det er en del som tyder på at vi etter en lang periode uten partiaviser er i ferd med å få stadig tydeligere profilaviser. Det kan vise seg å være like ille, eller like bra – avhengig av øyne som ser.