AKTUELL ANALYSE

Ap.-landsmøtet styrket båndene mellom Ap. og LO, bedret de homofiles rettigheter og utvidet foreldrepermisjonen. Det dreier seg om tre små endringer som kan bli skjebnesvangre.

Det er en trend i norsk politikk at man skal gjøre partiet mer tydelig. Det er ikke så farlig at man støter en god del velgere fra seg, dersom man begeistrer sine egne og potensielle velgergrupper. I artikkelen under her argumenteres det for et slikt syn. (trykk helt nederst på siden ”Valget vinnes med entusiasme”) Men det er verdt å huske at tydeliggjøringspresset i norsk politikk kommer som en reaksjon på en utvikling der alle partier beveget seg mot det politiske sentrum. Det gjorde de fordi det var der det var flest velgere. Og det er fortsatt mange velgere som setter pris på pragmatisk sentrumspolitikk – når det kommer til stykket.

Jens Stoltenberg er og blir en pragmatisk sentrumspolitiker. Han er opptatt av å få ting gjort, og han vil ikke gi flere valgløfter enn han er i stand til å oppfylle. Etter Ap.-landsmøtet kommer imidlertid Stoltenbergs motstandere til å hevde med enda større styrke at Stoltenberg ikke styrer Ap. Nå er de tre viktigste LO-lederne tilbake igjen i sentralstyret, og det er bedre grunnlag enn før for å spørre om de vil blokkere enhver politikk som LO misliker.

Stoltenberg ser ikke på dette som et problem, fordi han ikke har noe ønske om å gjennomføre noe som LO er i mot. Men det er nå i opposisjon. Enhver regjering i de siste 30 år har til tider ønsket å føre en politikk som ikke er i LOs interesse. Det gjelder også for Ap.-regjeringene – helt tilbake til før Gro Harlem Brundtlands tid.

Venstre-leder Lars Sponheim blir aldri mer retorisk oppstemt enn når han kan snakke om det forferdelige samrøret mellom LO og Ap. I år vil han ha større forståelse enn på mange år for sin retorikk.

Kr.F.s Dagfinn Høybråten kommer til å rette søkelyset i en annen retning: Han vil peke på det faktum at Ap.s radikale rettighetspolitikere vant noen viktige slag på landsmøtet. Ap. vil nå jobbe for at barn født i homofile ekteskap skal ha de samme rettighetene som barn født i heterofile ekteskap. Det er langt skritt i retning av å likestille homofile og heterofile. Ap. skyver med dette vedtaket bort endel av de Kr.F.-velgerne som ikke kan fordra Høyres fordelingspolitikk. De vil føle at de ikke har noe annet valg enn å støtte Kr.F. denne gangen også – på tross av Høyre-samarbeidet.

Så skal det sies at Kr.F., Venstre og Høyre på sine landsmøter også kommer til å tydeliggjøre seg. Dersom alle partier beveger seg like mye bort fra et politisk sentrum, skulle det i teorien ikke få betydning for noen av dem. Forskjellen er bare at de tre partiene er i regjering, og at regjeringssamarbeidet bidrar til at de blir mindre skarpe i kantene. Høyre får ikke lov til å gjennomføre sin skattepolitikk, og Venstre vil moderere Kr.F.s livssynspolitikk.

Slik vil det bli med de rød-grønne også, men det ser ikke velgerne. Det er regjeringspartienes avsliping de ser, og det er den mange av velgerne vil vite å verdsette på valgdagen. Akkurat så mange at de rød-grønne mister det flertallet de har hatt på meningsmålingene i lang, lang tid.