AKTUELL ANALYSE

Ap.s, SVs og Sp.s politikk blir nå nesten bare tolket i lys av at de tre partiene skal regjere sammen. Det letes etter problemsaker og tilnærminger dem imellom. Totalinntrykket blir av og til feil.

Ap.s holdning til gasskraftverk er illustrerende. I utkastet til nytt partiprogram er det et kompromiss der både tilhengerne og motstanderne av konvensjonelle gasskraftverk har fått sitt. Partiet har beholdt sitt ja til konvensjonelle gasskraftverk, men det er kommet inn formuleringer om ulike former for støtte til mer miljøvennlige løsninger.

Det er disse nye formuleringene som har fått oppmerksomhet i mediene. Det skyldes delvis at de er nye, men det viktigste er at alle ser at det er åpnet for kompromiss med SV. Jens Stoltenberg er klar på at han vil ha med seg SV og Sp. i en flertallsregjering. SV kan aldri sitte i en regjering som sier ja til nye konvensjonelle gasskrafverk. Da er det opplagt at det er miljøelementet i Ap.s gasskompromiss som kommer til å bli fulgt opp: Ap. kommer til å gå inn for en ulike støtteordninger som gjør det lønnsomt for gasskraftutbyggerne å fange inn drivhusgassen CO2.

Dersom regjeringsforhandlingene mellom de rød-grønne skulle bryte sammen, og Ap. overtar med en mindretallsregjering, kan Ap.s gasskraftpolitikk bli ganske annerledes. Da kan partiet komme til å si ja til nye konvensjonelle gasskraftverk – med støtte fra Høyre og Ap.

Påpekningen er ikke bagatellmessig. Det er faktisk en ganske stor sannsynlighet for at Ap. ender opp med en ny flertallsregjering. Den første forutsetningen er selvfølgelig at dagens regjeringspartier og Fr.p. mister flertallet i Stortinget. Den andre forutsetningen er at Sp. forblir like lite som det har vært på meningsmålingene det siste året. Dersom partiet bare såvidt kommer over sperregrensen på fire prosent, vil det ikke kunne få gjennomslag for veldig mange saker i forhandlingene med SV og Ap. om en regjeringserklæring.

Alt tyder på at Sp. vil være kravstort i forhandlingene. Åslaug Haga har gjort det krystallklart at partiet etter valget vil vurdere om det er best tjent med å være i regjering med Ap./SV eller å sitte på vippen. Da programkomitéen la frem sitt endelige utkast til programforslag, la den vekt på saker som er ekstremt vanskelige å få gjennomslag for i Regjering.

Sp. vil fjerne den kommunale eiendomsskatten. Det er et ”høyre-side”-forslag som Ap. og SV neppe vil kunne gå med på. I Ap.s programutkast står det i praksis at eiendomsskatten bør økes. Programformulering om at man ”må finne beskatningsformer som gjør det vanskelig å unndra seg beskatning gjennom tilpasninger og utflagging” kan vanskelig bety noe annet. Man må øke skattene på det som ikke kan flyttes ut av landet – nemlig eiendom. Budskapet om å fjerne eiendomsskatten passer dessuten særdeles dårlig inn i Ap.s og SVs valgkampstrategi. Det er jo Høyre som skal fjerne skatter!

Sp. har i sitt nye programutkast på mange måter funnet tilbake til røttene. Miljøengasjementet er dempet, partiet vil ha vernepause og skyte ulv. Eiendomsretten for alle som bor i distriktene skal styrkes. Dessuten er partiet tilbake som et klart utgiftsparti. Det skal brukes ekstramilliarder på infrastruktur, næringsutvikling, utdanning og forskning. For ikke å snakke om alt som skal gis ekstra til kommunene. Pressemeldingen fra programkomitéen hadde som overskrift ”invester mer i Norge – mindre i utlandet”. Selv om formuleringene i partiprogrammet er tvetydige, kan det ikke være tvil om at det skal brukes langt mer oljepenger enn i dag.

Jens Stoltenberg har bestemt seg for ikke å stille noen ultimatum til de andre partiene, men det er ikke fnugg av tvil om at han som statsminister vil insistere på at det ikke blir enda mer overforbruk av oljepenger (det betyr at man ikke må fjerne seg enda lenger fra den regelen som gjelder enn det Bondevik-regjeringen har gjort de siste årene).

Konsekvensen er at Sp. kan gjøre seg lite håp om å få oppfylt mer enn en brøkdel av sine mange valgløfter – medmindre partiet blir adskillig større enn i dag. Da velger heller Sp. å være på vippen. De har erfaring for at også det gir mye makt – i hvert fall til å få skutt ulv.