AKTUELL ANALYSE

Alle partiprogrammer lider av for mange løfter som ikke kan innfris samtidig. Fr.p.s program varsler systemendringer som trolig undergraver hverandre.

Det er vel kjent at Fr.p. vil fjerne handlingsregelen for bruk av oljepenger, men slik det formuleres i utkastet til nytt partiprogram, ser ikke dette så skummelt ut. Det skal nemlig ikke bli frislipp av oljepenger, fordi dagens handlingsregelen skal erstattes av en annen ”regel” for offentlig pengebruk. Tenkningen om en ”krittstrek” - eller en målsetning - for veksten i offentlige utgifter blir behold. I tillegg vil Fr.p. ha flerårig budsjettering og mer selvbinding av politikerne – noe som bør gi mer forutsigbarhet i styringen av landet.

Det paradoksale er at ønskene om mer forutsigbare budsjetter ledsages av et ønske om mer rettighetslovgivning og en økende bruk av overslagsbevilgninger. I et enklere språk betyr det at flere sosial, helse- og omsorgstjenester enn i dag skal gis uavhengig av landets økonomiske situasjon. Den gamle skal ha rett på en viss omsorgsstandard uansett hvor hun bor og uansett om det er penger nok i de offentlige pengeskrin. Her kan det ligge en kime til ukontrollert kostnadsvekst.

Spesielt fordi erfaringen med Stortinget generelt, og Fr.p. i særdeleshet, tilsier at det kan oppstå en konkurranse om å love best og mest mulig rettigheter. Siv Jensen ga en god illustrasjon da hun presenterte utkastet til partiprogram: Hun viste et lysbilde der det sto at partiet vil ”opprettholde dagens ordning med egenandeler”, hvorpå hun straks la til at denne formuleringen ikke sa noe om nivå. Dagens nivå på egenandeler er nemlig alt for høyt, i følge henne. Fr.p.s programformuleringen om mer målretting av velferdstjenester, må sees i samme lys. Partiet er for prinsippet, men mot en utbredt praktisering av prinsippet. Så lenge det er slik, kan veksten i statens velferdsutgifter bli meget stor.

Høyre har i sine siste programmer kastet ut formuleringene om at de er verdikonservative. I partiprogrammet for de neste fire år står det at Høyre vil føre en ”konservativ fremskrittspolitikk”. De er vel kommet til at budskapene om store skattelettelser, store kommunereformer og en aktiv moderniseringspolitikk ikke er spesielt verdikonservative – de vil gi inntrykk av at de vil endre mer enn de vil bevare. Der har de nærmet seg Fr.p.s tenkning.

Likevel har Høyre-politikere flest bevart den konservatives aversjon mot store samfunnseksperimenter. De reagerer instinktivt når de blir bedt om å alliere seg med et parti som vil kaste om på prinsippene for den økonomiske styringen. Og selv om partiet er bygget opp som et rettstatsparti, så har fokuset vært på de borgerlige rettigheter – ikke på velferdsrettighetene.

Det er bemerkelsesverdig hvordan toppene i Høyre ser ut til å være mer i mot Fr.p. enn grunnplanet. Men det kan nettopp skyldes at Høyre-toppene leser Fr.p.s program, mens grunnplanet i partiet stort sett vurderer partiet slik det ter seg i hverdagen. Og gjør man en slik vurdering, er det ikke vanskelig å se samarbeidsmulighetene. Mer om det i saken rett under her – under vignetten ”På den annen side”.