AKTUELL ANALYSE

Forskerne som har gjennomført OECDs PISA-undersøkelse her i landet skriver ikke noe om økonomi og lærertetthet i sine forklaringer. Det er bare opposisjonspolitikere som ser i den retningen.

Forskerne ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo har gitt ut en relativt tykk bok med resultater og fortolkninger av PISA-undersøkelsen for 2003. De ser knapt noen lyspunkter. Testresultatene for norske 15-åringer er blitt dårligere enn de var ved forrige måling - for tre år siden. Det gjelder både dersom man ser dem i forhold til andre land og isolert. Muligens er det et lite unntak når det gjelder leseferdighetene. (Testene var ikke helt like i 2000 og i 2003, så det er ikke helt enkelt å måle).

Påvisningen av at utviklingen har gått i feil retning de siste tre årene er blitt grepet begjærlig av samtlige opposisjonspolitikere på Stortinget. De peker på stram kommuneøkonomi - noe som har ført til at lærertettheten i skolen har gått noe ned. Bevilgningene er ikke redusert, fordi lærerlønningene har økt.

Man kan ikke utelukke at de opposisjonen har et poeng (se saken under her - under vignetten "På den annen side"). Likevel er hovedinntrykket fra både denne og den foregående PISA-undersøkelsen i OECD-regi at ressurser ikke betyr særlig mye. Både for tre år siden og i fjor var vi blant de landene som brukte aller mest penger pr. elev - uten at det har hatt påviselig virkning. Både i 2000 og i 2003 har Norge ligget på topp internasjonalt når det gjelder ressursbruk, mens resultatene bare er blitt gjennomsnittlige.

Forskerne antydning til forklaringer er flere. De peker blant annet på uklare roller for lærer og elev. Det utvidede elevdemokrati har fungert der lærerne har satt tydelige grenser for det. Andre steder har det utviklet seg til elevstyre med læreren som en noe perifer veileder på utsiden.

Prosjektarbeid og annen aktivitet i skolen har fungert der lærere og elever sammen har satt klare mål for hva man skal lære. Alt for mange steder har det imidlertid vært en masse aktivitet uten at noen egentlig har stilt spørsmålet om hva man lærer.

I den grad forskerne feller noen dom, så er det over Gudmund Hernes' og Ap.s reform 97.