Ekstrapenger ga godt budsjettkompromiss Fr.p. "fikk" nesten 7 milliarder, fjernet egenandel-økninger og endret noe på skatteprofilen. Regjeringen betalte nesten ingenting og berget mye av skatteforslagene. Dermed ble alle fornøyd. Fremskrittspartiet har endret seg. Satsingen på kommuner og mer sosiale skatteletter bidro til at budsjettet for neste år ble mer spiselig for regjeringspartner Kr.F.
I artikkelen under her argumenteres det for at Fr.p. nesten ikke fikk noe i budsjettforliket med Regjeringen. Men Siv Jensen har likevel fått så mye at det ikke er noe vanskelig for henne å få partiet til å godta det.
Det viktigste er at budsjettforliket har bidratt til ekstra-satsinger på 7 milliarder kroner. Da Ap. forhandlet i fjor, klarte partiet bare å flytte på fem milliarder. Fr.p.s utgangskrav var 15 milliarder - et resultat på halvveien høres slett ikke så ille ut.
For Fr.p.s-retorikk er det irrelevant at Regjeringen denne høsten har hatt flere penger å fordele enn noen gang før. Justerte sykelønnsanslag, og feilslåtte skatteanslag har gjort det mulig å la være å "betale" for 4,7 av de syv milliardene på neste års budsjett. I tillegg bidrar noen endrede inntektsanslag og en redusert "ymse-post" til halvannen milliard, og da er det bare en drøy halvmilliard igjen i reelle kutt i det budsjettforslaget Regjeringen fremmet tidligere i høst. For å si det enkelt: Budsjettavtalen har gitt Fr.p. syv milliader, mens regjeringspartiene bare har betalt en drøy halv milliard.
Det kan umulig ha vært vanskelig for Regjeringen å si ja til en slik avtale. Selv de viktigste elementene i skattereformen er beholdt. På dette nettsted ble det ved starten av forhandlingene skrevet at regjeringspartiene måtte velge mellom en skattereform og et budsjettforlik, men det viste seg at Fr.p. var føyelige på dette punktet.
Opprinnelig ville partiet fjerne fire milliarder av skattelettelsene for de aller rikeste. Det endte med 1,3 milliarder og det var bare skattelettelsene for de middels rike som ble redusert. For innfasingen av skattereformen er dette viktig, fordi det viktige punktet der var at den øverste marginalskatten måtte bli mer lik kapitalskattesatsen. Det er de aller rikeste som betaler 55 prosent marginalskatt, og de får de lettelsene som Regjeringen opprinnelig foreslo.
Regjeringspartiene kunne ikke si nei til en så god avtale, men hvorfor var Fr.p. så villige? Jo, fordi partiet er interessert i å danne en borgerlig blokk frem mot valget neste år, og da er det om gjøre å fremstå som vennligsinnet i forhold til Regjeringen. Akkurat slik det ble vedtatt av Fr.p.s sentralstyre i en ny strategiplan som kom før sommeren.
|
|
||||
|