AKTUELL ANALYSE

Siv Jensen og Carl I. Hagen har i mange måneder varslet en mer forsonlig tone overfor Regjeringen. Ett år før valget ser de seg åpenbart tjent med å bli betraktet som del av en borgerlig blokk.

Fremskrittspartiet er trolig det partiet på Stortinget som i størst grad lar strategiske hensyn bestemme posisjoneringen i de mange dragkampene om politiske enkeltsaker på Stortinget. Partiet har ved én budsjettbehandling i denne stortingsperioden lagt seg nesten flat for regjeringspartiene, mens partiet i flere andre budsjettforhandlinger har stilt beinharde krav. Sett fra utsiden virker det som om de ulike strategier har vært basert på generelle vurderinger av om Fr.p. i den aktuelle situasjon har tjent eller tapt på å være venn med Regjeringen.

I Fremskrittspartiets strategiplan, som Siv Jensen har vært ansvarlig for, står det tydelig at partiet skal være mer forsonlig overfor Regjeringspartiene. Der er det også åpnet for at Fr.p. kan støtte en regjering partiet selv ikke er med i. Dersom man kombinerer det som står i denne planen med Carl I. Hagens retorikk blant annet i denne ukens trontaledebatt, virker det opplagt at partiet nå har funnet ut at all politisk oppmerksomhet i det neste år vil bli viet kampen mellom høyre og venstrekreftene i politikken. Da er det avgjørende for Fr.p. at partiet blir innbefattet i denne todelingen. Derfor snakker ikke Hagen lenger om at hans parti befinner seg et sted mellom Høyre og Ap.. Nå fremstiller han Fr.p. som en del av en borgerlige blokk i politikken.

For at et en slik strategi skal fungere, er det viktig for Fr.p. å vise samarbeidsvilje på det aller viktigste politikkområdet – nemlig økonomien. Carl I. Hagen ønsker seg derfor trolig et budsjettforlik med Regjeringen. I det politiske miljøet sies det at Hagen kan finne på å snu i morgen, men det er ikke sant. Fr.p. skifter kanskje strategi oftere enn andre partier, men dog ikke fra måned til måned.

Et Fr.p. som ønsker seg budsjettforlik trenger ikke å få så mye i forhandlingene. Partiet kan plukke seg ut to-tre saker og så gi blaffen i alt annet. Litt ekstra til sykehusene (pluss en justert finansieringsmodell), litt ekstra til politiet og en reversering av forslaget om økte egenandeler, så kan mye være gjort.

Det største usikkerhetsmomentet er trolig om Fr.p.s partiorganisasjon vil godta at partiet selger seg for billig i budsjettforhandlingene. I stortingsgruppen er det mange som vil ha mer penger til sine formål, og blant de lokale tillitsvalgte er det trolig meget liten forståelse for å øke momsen.

Fremskrittspartiet ble tross alt stiftet med det formål å få en kraftig reduksjon av skatter og avgifter. Da er det ikke lett å være ansvarlig for å sette den opp til et nivå som er høyere enn i alle andre land enn i Sverige og Danmark. Erfaringen hittil er at grasrota i Fr.p. ikke har hatt styrke nok til å stanse en prosess partiledelsen ønsker, men man kan aldri være helt sikker. Skulle den si nei til momsøkningen, blir det trolig ikke noen budsjettavtale mellom Fr.p. og regjeringspartiene. Det er ikke mulig for partiet å finne alternativ inndekning for seks milliarder kroner. Og skattelettene vil partiet beholde.

Les mer i saken under her om hva som da kan skje..