AKTUELL ANALYSE

Fr.p.-formannens uttalelser om islam og muslimske terrorister denne sommeren har fungert akkurat slik Hagen må ha ønsket det. Mediene og politiske motstandere reagerte slik at Hagen fikk sympati.

Det er forunderlig hvordan Hagen og riksmediene i årevis har holdt på med det samme spillet. Fr.p.-formannen kommuniserer på en slik måte at budskapet i mediene blir annerledes enn det han sier ord for ord. Denne sommeren fikk han mediene til å gjengi en generell nedvurdering av muslimer og islam, mens han i sin tale til Levende Ord i Bergen understreket at han bare snakker om de ”slemme” muslimene og om deres bruk av islam. Det er all grunn til å tro at Hagen ønsker å bli misforstått. Det er slik han appellerer til fremmedfrykten samtidig som han kan forsvare seg mot rasismeanklager.

I de fleste redaksjoner er bevisstheten om spillet stor, men det er ikke så lett å stanse det. Det er ikke bare mediene som utsettes for Hagens spesielle kommunikasjon. Publikum på de ulike arrangementene oppfatter også budskap som er krassere enn det som sies ord for ord. Det er dermed vanskelig å fortie Hagens taler. Det ville være ujournalistisk og føre til anklager om politisk sensur og styring.

Neste sommer er det imidlertid grunn til å tro at Hagen og Fr.p. må legge opp til en helt annen tone. Da er målet å komme i regjering med Høyre. Fr.p.-ledelsen vet at Høyre-ledelsen absolutt ikke vil ha med Fr.p. i regjering, dermed må partiet presse seg inn med rå kraft. I et slikt arbeid er det om å gjøre å gi Høyre færrest mulig argumenter for å vende ryggen til Fr.p. Det betyr at partiet må oppføre seg politisk anstendig, og vise at dets fremste tillitsvalgte er egnet til å bli statsråder.

Sannsynligvis spiller Hagen sitt spill denne sommeren for å legge ned et depot til valgåret. Han skal minne velgerne om at Fr.p. er det fremmed- og islamskeptiske partiet her i landet. Da trenger ikke han og de andre Fr.p.-toppene å si så mye om det neste år.

Erfaringene med Fr.p. er at partiet veksler mellom en ”ansvarlig” og en ”populistisk” linje. Dersom partiet etter neste valg får styrket sin tro på regjeringsdeltagelse, kan det neppe fortsette med en slik veksling. Med en gang Fr.p. kommer i nærheten av regjeringskontorene, vil partiet måtte forsvare upopulære politiske vedtak. Dermed blir det med Fr.p. som med de andre partiene.

Dette ser Carl I. Hagen, og det har nok vært med i hans overlegninger når han har bestemt seg for å trekke seg sakte ut av topp-politikken. Det vil ikke lenger være mulig å spille hans favorittrolle. Da er det like greit å gi seg.