AKTUELL ANALYSE

Partienes pressekonferanser før sommerferien var dominert av spørsmål om det som skal skje etter valget neste høst. Det ble gitt få avklarende svar, men noen løsninger er mer sannsynlig enn andre.

Mediene har allerede begynt spekulasjonene, og dagens regjeringspartier har allerede begynt angrepene: Ap.,SV og Sp. er uenige på viktige saksområder og det er en smal sak å begrunne påstander om at det blir kaos og uforutsigbarhet, dersom de skal ta makten sammen.

Likevel; Historien har vist oss at partier som vil samarbeide i regjering praktisk talt alltid blir enige om en regjeringsplattform. En annen sak er om samarbeidet holder. Syse-regjeringen, som i store deler av det politiske miljø ble ansett som en politisk umulighet inntil den faktisk var der, holdt bare i et år. Spørsmålet om sentrum-venstre alliansen lar seg realisere er følgelig mindre interessant enn spørsmålet om Ap./SV/Sp. vil fremstå som et varig regjeringsalternativ.

Historien gjentar seg ikke alltid. Dessuten finnes det ingen historiske paralleller til det som nå skal forsøkes. Ap., SV og Sp. skal alle klatre over noen mentale barrierer som de aldri tidligere har forsert. Les mer om det i motanalysen rett under her under vignetten ”på den annen side”.

Andre momenter taler imidlertid også for at det blir et samarbeid. Ønsket om å avslutte den lange perioden med mindretallsstyre er sterkt i alle partier. Det kan bare realiseres, dersom de tre partier samarbeider.

Dessuten har de tre parti-ledelsene lagt noen føringer som det er vanskelig å komme ut av. Det kommer til å bli murring på grasrota i alle tre partier, etterhvert som kostnadene ved et regjeringssamarbeid blir eksponert. I dagens mediesamfunn er det imidlertid klare grenser for hvor mye murring partiene tåler. Tillitsvalgte i Ap.,SV og Sp. vil fort innse at de enten må sette en definitiv stopper for sine egne partiledelser eller godta deres strategi. Det er ganske åpenbart at de vil gjøre det siste.

Det spiller også inn at det kontinuerlig kommer til å bli stilt spørsmålstegn ved de tre samarbeidspartienes vilje. Det vil tvinge de tre partiene sammen. Ingen ting forener mer enn ytre fiender, og retorikken kommer til å bli mer og mer forpliktende.

Det er sannsynlig at de får det til.