AKTUELL ANALYSE

Dersom et stort flertall av politikerne skulle love næringslivet stabile og forutsigbare skatter, vil de ikke bli trodd. Symbolpolitikken dominerer og løftene fra 1992 ble brutt etter få år.

Det er ingen ting akkurat nå som tyder på at Stortinget vil nå det målet som alle politikerne sier er det viktigste - nemlig å vedta et skattesystem som blir stående i en viss tid. Det på tross av at næringslivets aller første krav til politikerne nettopp er forutberegnelighet.

Erfaringen er ikke god. Da Stortingsflertallet vedtok en skattereform for tolv år siden, var det et grunnleggende premiss at systemet skulle være uforandret i lang tid. Allerede året etter kom de første småendringene. Noen endringer i én retning fikk andre partier til å foreslå forandringer i en annen retning, og det tok ikke mange årene før hele reformen var undergravet.

Den politiske debatten om Regjeringens forslag til skatteform gir heller ingen grunn til å tro at politikerne vil forplikte seg til et system som kan bli stående. Nesten all retorikk knyttes opp om skattene for de "rike" og de "fattige". En samlet opposisjon (Fr.p. er med på laget) kommenterer skattereformen i et klassisk fordelingsperspektiv der lavinntektsgrupper står mot høyinntektsgrupper. Skattereformen er imidlertid drevet frem av ønsket om å gjøre noe med et annet fordelingsproblem; det er forskjellene mellom kapitalistenes skatt og lønnstagernes skatt som skal utjevnes. Og det er praktisk talt umulig å gjøre forskjellene mellom kaptitalskatt og personskatt mindre uten å senke skatten for høyinntektsgruppene.

Samme dag Regjeringens forslag til skattereform ble fremlagt var det aller mest sannsynlige at retorikken om de rike og de fattige vil sperre for alle seriøse forsøk på å få til en skattepolitisk reform før valget i 2005.

Etter valget kan det imidlertid bli en annen skål. Næringslivet har et meget godt poeng når det krever forutsigbarhet. Dersom aktørene i norsk økonomi ikke tror på politikerne når det gjelder skatt, vil de operere utfra worst-case betraktninger, og de vil bruke uendelig mye ressurser på lobby-virksomhet. Ingen av delene er bra - hverken for næringslivet eller for samfunnet.

Politikere i nåværende og tidligere regjeringspartier har mange ganger før vist at de forstår argumentet om forutsigbarhet. Derfor kan det hende at de ganske fort etter valget i 2005 legger bort skatteretorikken og kompromisser seg frem til et system som vil vare. Det er ikke umulig at de setter sine skattepolitiske kjepphester på stallen - i hvert fall frem til 2009, og det er da noe.