AKTUELL ANALYSE
Utskriftsvennlig versjon. Åpnes i nytt vindu.
02. Januar 2004
Medienes funksjon er undervurdert

EU, regjeringsspørsmål, økonomisk politikk og ulike styringsproblemer har dominert fjorårets analyser. Men bakteppet har ofte vært det samme: Forholdet mellom politikk og medier.

Pressen blir beskyldt for å være alt for opptatt av det politiske spillet. Svært ofte viser det seg imidlertid at spillet er avgjørende for både samfunnsstyring og de politiske prosesser.

Dette skrives som en refleksjon etter å lest igjennom analysene som ble skrevet på dette nettsted i 2003. Det finnes noen dårlige grunner til at vi journalister konsentrerer oss om spillet (trykk frem artikkelen under denne under vignetten ”På den annen side”), men det er også gode grunner.

Ta EU-saken som et eksempel: Det finnes fakta om landbruk, fisk, sikkerhetspolitikk, felles asylsøkerregler og miljø, for bare å nevne noe. Argumentene både for og i mot er mange. Det avgjørende for Norges forhold til EU er imidlertid om noen partier går inn for å søke om medlemskap på nytt. Og partiene - de tar hensyn til folkemeningen, og de vurderer vinner- og tapersjanser hos velgerne. Da blir meningsmålinger og vurderinger av hva som kan slå igjennom i mediene avgjørende.

Enda lettere er det å se medienes og spillets betydning i regjeringsspørsmålet. En viktig grunn til at Regjeringen fortsatt sitter, er at opposisjonen ikke ser seg tjent med å kaste den. Det igjen skyldes at medienes dekning av politikk konsekvent gjør det lettere å være i opposisjon enn i posisjon.

I den generelle samfunnsstyring er også mediene på mange områder konstituerende. Sykehussektoren er ett eksempel. Barnevern et annet - i året som gikk var det fokus på noen barnevernssaker der man kunne lure på om myndighetene gikk for langt. Det er all grunn til å tro at det også finnes saker der barnevernet lar være å gjøre noe – av frykt for presseoppslag.

I departementene opplever man en annen form for mediepåvirkning. Statsrådenes dagsorden blir stadig vekk satt av pressen. Dukker det opp en sak i avisene, må statsråden i løpet av noen timer hoste opp et forslag til tiltak. Det igjen fører til at statsråden og departementet bruker opp sin tid på det medieskapte, og ikke på å løse de problemene departementet selv mener er viktigst.

Dette er bare noen eksempler på et medievridd samfunn. Det er verdt å skrive om – i mange sammenhenger.

 

På den annen side:
"Ønsket om originalitet vrir analysene"

De fem siste aktuelle analyser
05. Juli 2010
’USA-blindheten’

06. Februar 2007
’Miljøsaken blir den nye EU-saken’

09. Oktober 2006
’Fr.p. kan gi oss et kaldere samfunn’

15. Mai 2006
’Høyres moderasjon gir troverdighet’

04. April 2006
’Fr.p. og Ap. splitter opposisjonen’