AKTUELL ANALYSE

Thorbjørn Jagland fornekter seg ikke. Han bruker sterkere ord enn det er dekning for, og har en tendens til å finne ”sesam, sesam-løsninger” på meget sammensatte problemer.

Den tidligere Ap.-lederen og utenriksministeren innrømmer at han er polemisk og at hans ”ti teser om EU og Norge” ikke er en fullstendig drøftelse av norsk politikk og EU-saken. Det er derfor han sier at Aschehoug forlag har gitt ut en pamflett og ikke en bok, selv om pamfletten består av 185 sider mellom to harde permer.

Det er lov både å være polemisk og overflatisk i argumentasjonen, men Jagland kan mistenkes også for å bygge sine argumenter på spissformulerte og overflatiske betraktninger av Norge og EU.

Han har selvfølgelig et godt poeng i at EØS-avtalen og EUs vekst i omfang og styrke fører til at det blir lagt føringer for norsk politikk som vi ikke har noen muligheter til å påvirke, men han problematiserer i meget liten grad hvilke reelle påvirkningsmuligheter vi ville ha hatt, om vi var med i EU. Dersom vi som EU-medlem skulle unngå rusbrus i butikkene, måtte vi få alle EU-land til å bli med på det samme. Det er lite tenkelig.

Den danske maktutredningen har akkurat levert en rapport der EU-medlemskapet pekes ut som et demokrati-problem. Mange politiske avgjørelser er flyttet til Brussel, og den enkelte danskes innflytelse på avgjørelsene i EU-systemet er mer formell enn reell. Det dreier seg enkelt sagt om det demokratiske underskuddet i EU. Det folkevalgte parlamentet har relativt liten innflytelse. Det er dragkampene mellom de enkelte lands regjeringer og arbeidet i den ”upolitiske” EU-kommisjonen som har betydning.

Jagland har kanskje et poeng i at profesjonelle politikere vil føle at de har noe større handlingsrom, dersom vi blir med i EU. Det er lett å forstå at mange politikere blir EU-tilhengere. Men folk flest blir neppe noe mer engasjert i politikken om politikerne får enda et forvaltningsnivå å forholde seg til. Erfaringen fra de landene som er med i EU, er at de sliter med den samme folkelige mistilliten og nonchalansen overfor politikk som vi har her i landet.